Analyse av "Togsong" av Frode Gytten

Novella ”Togsong” er skrevet av Frode Gytten, en novelle henta fra novellesamlinga ”Popsongar” utgitt i 2001. Novellesamlinga spenner seg over et døgn, med en novelle for hver time i døgnet. Samtidig finner vi igjen det samme temaet i de fleste novellene. Novella er også sterkt inspirert av popsangen ”From a late night train” (The Blue Nile).
I novella ”Togsong” møter vi en person som sitter på et tog og reflekterer over triste tanker om den tapte kjærlighet. Han/hun går aldri av toget, men blir sittende gjennom hele byen Glasgow, forbi alle steder der han/hun har tilbringt mye tid sammen med sin elsker. Bussen stopper ved stedet der de to alltid gikk av sammen, med utsikt til huset der de alltid lå. Gjennom togvinduet ser personen glade par og mennesker løpe mot hverandre, klemme og gå sammen under paraplyer i regnet. Han/hun legger fingeren på vinduet, for å få et glimt av virkeligheten og forholdene på utsiden. Toget triller sakte av gårde, etter hvert fortere, nå er det for sent å gå av.
Konflikten finner vi inne i hovedpersonen. Han/hun sliter med vanskelige tanker om en dyster fortid og en sterk følelsesmessig hendelse i sitt livsløp, som er vanskelig å få lagt bak seg. Hvordan skal livet gå videre? Alkohol ser ut til å være en trøster for denne personen.
Novella starter ”in medias res” med at toget har stansa på stasjonen der de begge en gang pleide å gå av sammen. Forfatteren bruker retrospektiv teknikk der hendelsesforløpet hopper frem og tilbake gjennom hovedpersonens følelser og tanker. Vi får tydelig vite hvordan forholdet mellom dem en gang var. Vendepunktet kan være når toget etter en stund begynner å kjøre. Personen har da lenge hatt sjansen til å gå av og finne tilbake til kjærligheten, men velger å bli sittende.
Frode Gytten har benyttet jeg - person (1. person entall) i utformingen av novella. For å trekke fram et eksempel: ”Eg vil følge dei, la deira fotsteg bli mine… Eg kan framleis gå av, men eg bli sitjande og sjå på hendene mine… Eg veit det, sa eg…” Gjennom novella blir vi stadig servert følelsesladede tankereferater fra hovepersonen. Ved da å benytte jeg – person kombinert med tankereferater innad personen får novella et svært personlig preg.
I tillegg er det gjennom hele novella brukt gjentakelser. Særlig ”Det er over. Og det er ikke over” finner vi igjen med jevne mellomrom fra begynnelse til slutt, noe som fremhever et viktig budskap i teksten. Det er i prinsippet over mellom dem, men det trenger ikke å være over, dersom han/hun bare går av toget og gjør et forsøk på å vinne tilbake kjærligheten. ”Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg”. Ved å avslutte novella på en slik måte forstår vi at det valget han/hun tok får konsekvenser for fremtiden, og at det hele er for sent. Dette kan også skape dystre og triste følelser hos leseren.
I novella får vi ikke vite om hovedpersonen er en han eller hun, vi møter kun en person. Gytten kan ha valgt dette for å gi uttrykk for at dette er en situasjon som ikke nødvendigvis trenger å omhandle bare en gutt eller bare en jente. Personen skildres indirekte gjennom tanker og følelser. Utseendemessig får vi ikke noe bilde av personene, men derimot hans/hennes sinnstilstand. Som nevnt benyttes tankereferater for å skildre hovedpersonen, her et eksempel: ”Eg kjenner ikkje noko. Eg er for full. Eg er heilt tom. Eg føler bare den kalde ruta og tenker på varmen frå kroppen din. Alt er fylt med kjærleik. Alt er så fullt av kjærleik at eg redd for å gå under”.
Handlinga går føre seg i byen Glasgow i Skottland. Dagen er tung og regnfull. På toget sitter mennesker og røyker og leser aviser. Det er kveld, og stemningen er dyster. Her brukes storbyen som miljø og hendelsessted. Personen vanker fra sted til sted, fra pub til pub, og vet ikke hvor han/hun skal gjøre av seg. På denne måten trekkes de negative og triste sidene ved bylivet frem, som da også kan spille en sentral rolle i novellens tema.
Tar vi for oss temaet i novella, kan vi først og fremst trekke linjer mellom trang, lengsel og savn. Kjærlighetssorg preger personen sterkt, og vi ser en sterk lengsel tilbake til livet slik det en gang var. Hvordan kjærligheten tok slutt, får vi ikke vite, men det er ikke det viktigste her. Hvor sterkt kjærlighet kan virke inn på enkelte mennesker følelsesmessig, på ulike måter, og hvilke konsekvenser dette kan få for resten av livet, kan være budskap forfatteren ønsker å få fram.