Analyse av "Take on me" av A-ha

Låten ”Take on me” ble skrevet av gruppa a-ha i 1984. Et år senere, i 1985, etter flere utgivelser og prøveversjoner, gikk låten til topps på ”Billboards topp 100 liste”, og ble såkalt ”megahit” innenfor popmusikk. Singelen kom for første gang ut sammen med albumet ”Hunting high and low”, og ble straks innspilt som en musikkvideo.
Tar vi for oss målgruppen, spenner den seg over et vidt spekter, siden det er drøye 25 år etter utgivelsen. Aller mest er kanskje låten likt blant middelaldrende mennesker, som fikk høre låten som fersk i ungdomsårene. Låten er vel trolig like populær i dag som for 25 år siden.
Handlingen i teksten er helt klart kjærlighetsforholdet mellom to mennesker. Det hele er litt uklart, siden disse to personene er fra to helt forskjellige verdener, og det er derfor ikke sikkert at de kan få hverandre.
I filmen hopper vi fram og tilbake mellom to forskjellige verdener. Det hele starter men en tegningsskisse av et motorsykkelløp der vi ser vokalisten Morten Harket på startstreken med sine konkurrenter. Dette kan tenkes som et løp mellom det gode og det onde, der konkurrentene er den onde siden, blant annet på grunn av deres sinte øyer. Morten vinner, og dermed også det gode. Deretter er vi i den virkelige verden, på en kafé, der vi ser en dame sitte og lese en tegneserie. Hun får øye på Morten blunke til henne fra tegneserien og strekke ut en hand. Hun tar imot, og dermed er hun også skissert som en deltaker i tegneserien. I den skisserte verden ser vi at en vegg mellom den ekte og uvirkelige verden skiller Morten og damen fra hverandre, noe som fremheves ved å la kameraet svinge rundt denne veggen. Dette gir også uttrykk for at disse personene ikke kan nå hverandre, Morten synger: ”Take on me”, men det lar seg dermed ikke gjøre…
Tilbake på kafeen oppdager servitøren at damen er borte, og hun blir dermed sint, fordi hun tror at hun har gått uten å betale. Hun krøller sammen tegneserien ved bordet og kaster den i en søppelbøtte.
I den skisserte verden kommer rivalene til Morten for å ta hevn etter tapet i motorsykkelløpet, og han flykter sammen med damen. På grunn av det sammenkrøllete papiret, blir veiene til en labyrint, og de møter en blindvei. Morten lager en utvei til damen i blindveggen, og blir igjen selv for å ta seg av skurkene.
Jenta er nå tilbake i den virkelige verden. Hun ligger fortumlet oppe i søppelbøtten mens alle rundt henne ser på henne. Hun griper tak i tegneserien og løper ut av kafeen hjem til huset. Deretter bretter hun ut den sammenkrøllete tegneserien for å se hva som hender videre i historien. Det hun ser er hennes mann, Morten, ligge livløs på gulvet, og hun begynner å gråte. Men plutselig våkner Morten opp, og kommer ut av tegneserien i huset hennes som en skissert person som famler fram og tilbake for å kjempe seg ut av den skisserte verden. Til slutt faller han om på gulvet som en person i den virkelige verden, og omfavner jenta. Endelig har de fått hverandre!!
Etter det vi ser gjennom videoen, er dette klart en fortellende video fra begynnelse til slutt. Vi møter en kamp mellom det gode og det onde, og mellom to personer som ikke kan få hverandre. Historien ender med at det gode seirer, og de to personene kan få hverandre. På denne måten ser vi mange kjennetegn til en fortelling. Videoen viser også en klar sammenheng med sangteksten, som tidligere nevnt.
Spesielt kontraster er benyttet i filmen. Vi møter den virkelige og den uvirkelige verden, samtidig som vi ser det gode og onde. På denne måten skaper dette følelser og stemninger, som også er med på å forme rammen og miljøet rundt historien.
Musikkvideoen forteller en klassisk kjærlighetshistorie mellom to mennesker som ikke kan få hverandre, som vi alle kjenner så godt. Både bilde, tekst og lyd passer godt sammen med historie og hendelsesforløp. Etter min mening er dette en komponert suksess!

Analyse av "Togsong" av Frode Gytten

Novella ”Togsong” er skrevet av Frode Gytten, en novelle henta fra novellesamlinga ”Popsongar” utgitt i 2001. Novellesamlinga spenner seg over et døgn, med en novelle for hver time i døgnet. Samtidig finner vi igjen det samme temaet i de fleste novellene. Novella er også sterkt inspirert av popsangen ”From a late night train” (The Blue Nile).
I novella ”Togsong” møter vi en person som sitter på et tog og reflekterer over triste tanker om den tapte kjærlighet. Han/hun går aldri av toget, men blir sittende gjennom hele byen Glasgow, forbi alle steder der han/hun har tilbringt mye tid sammen med sin elsker. Bussen stopper ved stedet der de to alltid gikk av sammen, med utsikt til huset der de alltid lå. Gjennom togvinduet ser personen glade par og mennesker løpe mot hverandre, klemme og gå sammen under paraplyer i regnet. Han/hun legger fingeren på vinduet, for å få et glimt av virkeligheten og forholdene på utsiden. Toget triller sakte av gårde, etter hvert fortere, nå er det for sent å gå av.
Konflikten finner vi inne i hovedpersonen. Han/hun sliter med vanskelige tanker om en dyster fortid og en sterk følelsesmessig hendelse i sitt livsløp, som er vanskelig å få lagt bak seg. Hvordan skal livet gå videre? Alkohol ser ut til å være en trøster for denne personen.
Novella starter ”in medias res” med at toget har stansa på stasjonen der de begge en gang pleide å gå av sammen. Forfatteren bruker retrospektiv teknikk der hendelsesforløpet hopper frem og tilbake gjennom hovedpersonens følelser og tanker. Vi får tydelig vite hvordan forholdet mellom dem en gang var. Vendepunktet kan være når toget etter en stund begynner å kjøre. Personen har da lenge hatt sjansen til å gå av og finne tilbake til kjærligheten, men velger å bli sittende.
Frode Gytten har benyttet jeg - person (1. person entall) i utformingen av novella. For å trekke fram et eksempel: ”Eg vil følge dei, la deira fotsteg bli mine… Eg kan framleis gå av, men eg bli sitjande og sjå på hendene mine… Eg veit det, sa eg…” Gjennom novella blir vi stadig servert følelsesladede tankereferater fra hovepersonen. Ved da å benytte jeg – person kombinert med tankereferater innad personen får novella et svært personlig preg.
I tillegg er det gjennom hele novella brukt gjentakelser. Særlig ”Det er over. Og det er ikke over” finner vi igjen med jevne mellomrom fra begynnelse til slutt, noe som fremhever et viktig budskap i teksten. Det er i prinsippet over mellom dem, men det trenger ikke å være over, dersom han/hun bare går av toget og gjør et forsøk på å vinne tilbake kjærligheten. ”Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg”. Ved å avslutte novella på en slik måte forstår vi at det valget han/hun tok får konsekvenser for fremtiden, og at det hele er for sent. Dette kan også skape dystre og triste følelser hos leseren.
I novella får vi ikke vite om hovedpersonen er en han eller hun, vi møter kun en person. Gytten kan ha valgt dette for å gi uttrykk for at dette er en situasjon som ikke nødvendigvis trenger å omhandle bare en gutt eller bare en jente. Personen skildres indirekte gjennom tanker og følelser. Utseendemessig får vi ikke noe bilde av personene, men derimot hans/hennes sinnstilstand. Som nevnt benyttes tankereferater for å skildre hovedpersonen, her et eksempel: ”Eg kjenner ikkje noko. Eg er for full. Eg er heilt tom. Eg føler bare den kalde ruta og tenker på varmen frå kroppen din. Alt er fylt med kjærleik. Alt er så fullt av kjærleik at eg redd for å gå under”.
Handlinga går føre seg i byen Glasgow i Skottland. Dagen er tung og regnfull. På toget sitter mennesker og røyker og leser aviser. Det er kveld, og stemningen er dyster. Her brukes storbyen som miljø og hendelsessted. Personen vanker fra sted til sted, fra pub til pub, og vet ikke hvor han/hun skal gjøre av seg. På denne måten trekkes de negative og triste sidene ved bylivet frem, som da også kan spille en sentral rolle i novellens tema.
Tar vi for oss temaet i novella, kan vi først og fremst trekke linjer mellom trang, lengsel og savn. Kjærlighetssorg preger personen sterkt, og vi ser en sterk lengsel tilbake til livet slik det en gang var. Hvordan kjærligheten tok slutt, får vi ikke vite, men det er ikke det viktigste her. Hvor sterkt kjærlighet kan virke inn på enkelte mennesker følelsesmessig, på ulike måter, og hvilke konsekvenser dette kan få for resten av livet, kan være budskap forfatteren ønsker å få fram.

Knut Hamsun

KNUT HAMSUN (1859-1952)

Knut Hamsun kjem frå staden Vågå i Gudbrandsdalen, og vart født 4. august 1859. Han voks opp på Hamarøy i Nordland fylke, men byrja tidleg på sin reise rundt i landet og resten av verda.
Hamsuns forfattarskap tilhører tidsepoken vi kallar nyromantikken, der det "ubevidste Sjæleliv" er det mest sentrale tema. No var kjensler og det ”levende menneske” som person vektlagt i diktinga, ikkje det ”virkelege livet” som var viktig i den tidlegare realismen. I 1890 debuterte han med romanen "sult", som blei byrjinga på hans karriere. ”Sult” er Hamsuns eiga sjølvbiografi som skildrar livet og utviklinga som forfattar gjennom svært vanskelige tidar.
I 1920 fekk han nobelprisen i litteratur for sitt forfattarskap og arbeide.. Andre sentrale verk er "Markens Grøde", "Victoria" og "Pan".
Hamsun viste stor sympati for nazistane under den 2. verdskrig, blant anna skreiv han avisinnlegg som oppfordra nordmenn til å leggje ned alle våpna. Som eit resultat av dette, er hamsunfeiringa i Noreg ein mykje mislikt storhending blant innbyggjarane. På tross av dette kan Hamsun karakteriserast som ein forfattar i verdsklasse, og eit viktig symbol i norsk litteraturhistorie!

Eg valde først og fremst denne forfattaren fordi han var knytta opp mot lærestoffet i norskfaget i ungdomskulen, det er derfor lettare å skrive om noko du har vore borti før! For det andre: han er jo norsk:-)!!


Kjelder: http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_Hamsun