"Abassadørene" av Hans Holbein

Bilete ”Ambassadørane” av Hans Holbein vart mala i år 1533. Element og gjenstandar i bilete er nøye gjennomtenkt og gir samanheng med renessansens tankar og verdiar. Vi ser at ambassadørane er kledd på ei måte som framhever deira stilling i samfunnet, som to velståande menneske. For mange vil måten klede av pels og silke, samt metall- og trearbeida vere svært imponerande, og vitnar om eit avansert og praktfullt arbeide av både skreddarar, broderarar og andre handverkskunstnarar på denne tida. Måten bilete er komponert med ulike symbol, gir oss eit positivt inntrykk av sentrale trekk ved renessansen som epoke, blant anna rikdom, nasjonal styrke og makt.

Ulike gjenstandar i bilete knyter seg direkte til trekk ved renessansen. Ulike navigasjonsinstrument øvst på hylla i bilete kan vere symbol på utforsking, oppdaging, og saman med globusen fortel dette oss om ei epoke open for nye impulsar utanfrå. Den merkelege gjenstanden mellom ambassadørane skal førestelle ein hovudskalle. På bakgrunn av renessansens fornuftstenking kan vi seie at hovudskallen avspeglar påminninga og oppfatninga om livet og dei avgrensa moglegheitene som følgjer. Boka i hylla kan vere symbol på opplysning og tilegning av kunnskap som sto sterkt i denne perioden. Heilt klart utgjer desse symbola saman i bilete viktige element i renessansen som epoke i europeisk historie.

Kjelder: "Ambassadørene"

Diktet "Trymskvida"

Det norrøne diktet, ”Trymskvida”, blei skreve ned i middelalderen. Diktet var først til i munnleg form, men blei så skreve ned i den eldre Edda. Innanfor Eddadikta kan vi klassifisere ”Trymskvida” som eit gudedikt, der vi gjennom dramatiske, alvorlege og humoristiske hendingar blir kjend med norrøne gudar og kva for verdiar dei representerer, noko som også kan seie oss at diktet er skreve langt inn i kristen tid.

I ”Trymskvida” blir vi kjend med guden Tor, Loke (halvt jotun), Trym ( jotne) og gudinna Frøya. Handlinga utspillar seg i Jotunheimen, der Trym og jotnene har sitt tilhald. Trym og jotnene har på eit vis stole Mjølner, hammaren til Tor, sjølve symbolet på forsvar av likevekt i verda. Trym stillar ei føresetnad om at skal Tor få hammaren tilbake, vil han ha Frøya som hustru, noko æsene sjølvsagt ikkje godtar. For å ta hammaren tilbake, kler æsene Tor ut som Frøya. I brudeselskapet ser vi ein klar form for komikk, då ”Frøya” et ein okse og åtte laksar! Om ikkje lenge bærer Trym inn hammaren som symbol på sjølve ekteskapet, men blir så drepe av Tor då han får fingrane i Mjølner.

I ”Trymskvida” bruker eddadiktaren verkemiddel som komikk for å vise til eit meir alvorlig bodskap: kor sårbar verda er for vonde makter, og kva konsekvensar som følgjer for alt liv på jorda. Kva for verdiar desse dikta representerar minner oss om å ikkje gjere narr av åsatroen, men at faktisk vi finn igjen de same verdiane i moderne tid gjennom andre eventyr og forteljingar.

Kjelder: Trymskvida

Varg Veum - "Kvinna i kjøleskapet"

Nok ei nervepirrande krimsak med privatetterforskaren Varg Veum, basert på Gunnar Staalesen si roman ”Kvinna i kjøleskapet”. I regi av Aleksander Eik har serien nok ei gong nådd ut til dei som søkjer hardbarka krim i ypparste klasse, som vanleg også med ubehagelege overraskingar og harde nøtter å knekke.

Vi opphaldar oss i Bergen, og privatetterforskaren Varg Veum er leid inn for å finne den geniale teknikaren og vitskapsmannen som under mystiske omstender har stukke av fra offshore-selskapet som forskar på moderne teknologi rundt revolusjonerande oljeboringsmetodar. Med seg tok han den verdifulle vitskapen selskapet har bygget opp.

For Varg skulle oppgåva bli stort verre enn forventa – først finn han ein partert kvinnekropp i mannens kjøleskap, deretter blir hans beste venninne påkjørt og drepen. Alt tyder på at det er mannen sjølv som er skyldig i begge drapa. Meir komplisert blir det når Varg finner ut at kvinna i kjøleskapet er mannen sjølv med gjennomført kjønnsoperasjon – nye løyndomar sig frem fra mørket, men det hele verker fastlåst og håplaust. Nokon stader bærer ”ploten” litt for mykje preg av overkoking og hardt arbeide for å sikre ei feilfri hardkokt krimstil, men alt i alt kjem regissøren godt ut av det.

Etter tapet av Vargs beste venninne, med planar om hjelpearbeid i fattige deler av Sierra Leone, blir det skapa det ny motivasjon og pågangsmot i jakta på mordaren, og som vanlig skjer det vi minst venter oss – den mest uskyldege og ambisiøse personen vi møter skal vise seg å vere ein sjalu, sinnssjuk mann, skuld i pengeutpressing og begge drapa.

Saka ender som vanleg også denne gongen med Varg som den store helten, alltid eit skritt føre politiet! Val av synsvinklar og innspillingsmetodar, samt lyd og spenningskurve er alt i alt godt gjennomført. Spend deg fast, og opplev nok eit godt gjennomført spenningshåndtverk!

Kjelder: www.youtube.com

JAKT!

Interessen for jakt startet vel for et par år siden da en kamerat dro meg med på et 30-timers kurs for å ta jegerprøven. For første gang fikk jeg undervisning i et tema som virkelig var morsomt og motiverende, noe som gjorde det ekstra lett å bestå eksamen.
Så snart jaktsesongen hadde begynt en gang midt i september var det på tide å tørke støvet av hagla og komme seg ut i den friske sensommerlufta, på duejakt hos Anders på Holt!
Det er ikke til å legge skjul på at dette er en jaktform for den rastløse, actionfylte og skytekåte personen. Så snart duene kom fram fra skogen i grålysninga for frokost fra de nyklipte kornåkrene, sto vi klare i heia med haukeblikk mot tretoppene. "Der! Der kommer det noen! Skyt!"
Den morgenen som før var stille og harmonisk, snudde fort til å bli en slagmark med haglbyger som nyklekte myggsvermer mot himmelen en varm sommerkveld. Noen duer styrtet som jagerfly mot bakken. Ekstra ille er det når ikke fuglene dør i skuddet, men blir liggende sprellende i smerte på bakken. Da blir det som oftest å kvele fuglene over strupen mellom pekefinger og tommel, til øyelokkene sakte glir igjen. Dette er den mørke og ikke spesielt morsomme siden ved jakt, og helt klart ikke en oppgave for den bløthjertede!
Mange i dag har en svært negativ holdning til jakt, og mener dette burde være forbudt. Slike uttalelser irriterer meg grådig!! Mennesker har da til alle tider høstet av naturen, og er derfor både nødvendig og naturlig for å holde bestandene på et gunstig nivå, så sant ikke det er snakk om overjakt...
Jeg vil virkelig anbefale det mindretallet som fortsatt er interessert i naturen og ikke tilbringer mesteparten av fritiden foran en skjerm, og som liker Å BRUKE KROPPEN i naturen (mange skjønner nemlig ikke hva dette betyr...). Jakt byr på spenning og gode opplevelser i fellesskap, noe som ofte varer livet ut. Hvis man ikke vil ta jegerprøven, kan man likevel være med andre på jakt, noe som kan være vel så spennende. Poenget er å komme seg ut og oppleve hva naturen har å by på. Folk har virkelig ikke peiling på hva de går glipp av, bare spør Christensen;)

Her er en video av gåsejakt, verdt å se!